-
Regnskapsrapporter - resultat og balanse
Regnskapets oppgave er å gi informasjon og drift og stilling. De to viktigste rapportene er resultat og balanse. Mange har problemer med å forstå - og skille - disse begrepene. I denne artikkelen beskrives hvordan resultat og balanse kan leses ut fra resultatrapportene i regnskapet. 

Resultatrapport
Resultatrapporten kan vise alle kontoene i driftsregnskapet, eller bare et utvalg. For å få et rask overblikk over resultatet hittil i år, kan det være nok å vise sum salg, sum kostnader og sum resultat. Det blir en rapport på tre linjer. Dersom man viser tilsvarende tall for fjoråret, blir det to kollonner og seks tall. Meget lett å få oversikt over. I de fleste sammenhenger har man nytte av noe mer spesifiserte opplysninger, og presenterer derfor gjerne varesalgsoppgjør, lønnskostnader, driftskostnader og bankkostnader spesifisert før resultatet vises. Når alle poster som regnskapet består av ligger i en database, blir det enkelt å ta frem de postene man har behov for.   

Spesifisert Resultatrapport
Enkelte regnskapsprogrammer har rapporter hvor alle kontoer vises med denne perioden, hittil i år, perioden i fjor, budsjett for perioden, budsjett og hittil i fjor, og gjerne med avvikskollonner i forhold til hverandre. Når det så i tillegg smettes inn kollonner for hver kostnads prosentvise andeler av omsetningen, blir som regel forvirringen fullkommen.   

Resultatrapportens kontogrupper
For at en resultatrapport skal kommunisere tilstrekkelig informasjon, bør det være grupper av poster som hver for seg er interessante for leseren. Nødvendig spesifikasjonsnivå vil alltid være forskjellig avhengig av hvem rapporten er laget for. For en ligningsfunksjonær vil 'sum salgs og reklamekostnader' være et greit tall, mens markedssjefen vil ha behov for et helt annet spesifikasjonsnivå. Han vil gjerne se hvor mye som er brukt på websider, papirannonser, byråhonorarer, klikkavgifter, støttesponsing mv.   

Regnskapsrapporter, hva bør vises ?
Rapportens tallkolonner er også viktig å redigere fornuftig. Det vil alltid gjennom året være viktig å ha med akkumulerte tall hittil i år. Som regel også 'Denne perioden', hvor endring fra forrige rapport vises. Journalister er overraskende glade i fjorårets tall, derfor ser man ofte i økonomisk litteratur uttrykk som '- en økning på kr xxx eller i prosent i forhold til samme periode i fjor.' Egentlig greit nok, men var fjoråret noe særlig å sammenligne med ? 

Budsjett i Resultatrapport
En virksomhet bør alltid ha en plan for hvordan den skal drives år for år. Derfor er et driftsbudsjett et viktig sammenligningsgrunnlag for analyse av den aktuelle situasjonen i forhold til den planlagte.  Det er viktig at Resultatrapporter lages for leseren, og ikke bare som en standard "regnskapsblekke". 

Balansen
Balansen viser hva man har igjen av verdier, eiendeler og gjeld på et visst tidspunkt. Mens resultatregnskapet stopper ved endt regnskapsperiode (regnskapsår), fortsetter balansen med hittil verdier akkumulert gjennom årene.  For å avslutte et regnskapsår, må resultatet overføres til balansen. Dersom resultatet er et overskudd, legges resultatet til egenkapitalen. Om resultatet er et underskudd, må underskuddet redusere den egenkapitalen som man hadde fra i fjor.   

Balanserapportens kontogrupper
Selve ordet 'Balanse' gir klar forståelse om at her skal regnskapet være i balanse. Hovedgruppene i en balanse etter norsk standard skal være ordnet i bestemt rekkefølge. Som nevnt er hovedavsnittene eiendeler og gjeld.

Eiendeler ordnes slik:
• I materielle eiendeler 
• Maskiner, biler og inventar 
• Varelager 
• Fordringer (kunder)
Kontanter og bankinnskudd

Gjeld ordnes i denne rekkefølgen:
• Egenkapiatal 
• Lånegjeld 
• Offentlig gjeld (skatt og avgift) 
Annen gjeld (leverandør)

Balanse som sirkeldiagram
Siden balanse alltid skal stemme med like mye eiendeler som gjeld, er den godt egnet til å presenteres som en "kake"