-
Hva er regnskap?

Regnskapsfører og Regnskapsføring 
Regnskap er å ha oversikt. Føring er å lage slik oversikt. Selvsagt var det i tidligere tider arbeidet med a FØRE inn tall i regnskapsbøker som ga yrket navn: Regnskapsfører.

Et ferdig regnskap er en sann oversikt over inntekter og kostnader. Samtidig skal det vise eiendeler med korrekte verdier, gjeld til andre og egenkapital til eier(e).
I moderne tid er det knapt noen som fører inn tall i bøker lenger; nå registreres tall og tekst inn i databaser og lagres elektronisk. Dermed kan opplysningene hentes ut, sortert og presentert slik man ønsker eller har behov for i øyeblikket.

Regnskap med dobbelt bokholderi.
Regnskapsprinsippet som benyttes i dag er basert på systemet med 'det dobbelte bokholderi'. Prinsippet har vært kjent siden 1494. Enkelte fristes til å tro at dette betyr at regnskapsfører gjør alt to ganger. Dette er delvis riktig, men går i korthet ut på at enhver registrering skal ha en motpost. En kostnad skal følgelig ikke bare registreres som kostnad, men også 'hvor den kommer fra'. Begge skal ha samme beløpsmessig verdi.

Debet ogkredit
Straks regnskap og regnskapsføring nevnes, kan man ikke unngå å støte på uttrykkene 'debet og kredit'. Det går ut på at man alltid skal ha to sider, og begge skal være like.

Regnskap i praksis - dobbelt bokholderi.
Kostnad i form av et kontant betalt beløp, blir derfor registrert inn på kostnadskontoen og samtidig ut av kassen.

En inngående faktura på varekjøp skal følgelig belastes varekjøp og i tillegg registreres på konto for leverandøren.

En utgående salgsfaktura belastes kunden som har kjøpt varen og i tillegg godskrives salg.

Bilag
er skriftelig dokumentasjon for en regnskapspost, f.eks. en inngående eller utgående faktura, en kontantkvittering eller en utskrift av nettbank som viser pengetransaksjon.
Et bilag kan også være en flersidig kontrakt eller leieavtale.

Enkelte banker sender ikke ut belastningsnota på omkostninger, renter, lån etc. eller det sendes ikke ut meldinger om innbetalinger fra kunder, men fullstendig navn på innbetaleren vises direkte i kontoutdraget. Da kan det være greit å bruke en side av kontoutdraget som bilag og postere alle kostnader eller innbetalingene på siden etter hverandre.

Bankbilag
er bilag for poster som er registrert på foretakets bankkonto. En viktig del av ethvert regnskap er registreringen av alle poster som vises i banken. Så snart et beløp står registrert på et bankkontoutdrag, skal samme post registreres i regnskapet. Det er derfor et krav at regnskapet skal være et speilbilde av bankens poster.

Kontorrekvisita Eksempel: Firmaets bankkort er brukt for å kjøpe printerblekk: Kvitteringen fra bokhandelen viser kr 249,00 inkl moms og må registreres:
D-6800 og K 1910 kr 249,00 (dersom foretaket er momsregistrert, kan momsen også trekkes fra.)

Gebyr Eksempel: Banken har belastet kontoen med kr 69,00 uten bilag, men med teksten 'omkostning nettbank' som bare vises på kontoutdraget.
D- 7770 og K- 1910 ta gjerne en kopi av bankutdraget å legg det med som bilag.

Innbetaling Eksempel:
Det er kommet flere beløp inn i banken, kunder har innbetalt på utgående fakturaer. 
D- 1910 og K- reskontro. Noen banker samler alle innbetalingene som er kommet inn samme dag og viser bare summen inn i bank. Da må posteringen splittes på kreditsiden med ett beløp pr kundebetaling, og så samle summen til debet.
Enkelte banker sender ikke ut meldinger om innbetalinger, men viser fullstendig navn på innbetaleren direkte i kontoutdraget. Da kan det være greit å bruke en side av kontoutdraget som bilag og postere alle innbetalingene på siden etter hverandre.

Inngående fakturaer
er regninger som kommer fra leverandører på varer og tjenester som er kjøpt på kreditt. Dette betyr at fakturaen må registreres som gjeld til leverandøren før den betales, samtidig som kostnaden må registreres. 

Teleregning Eksempel:
D- 6900 K- reskontro for teleselskapet.

Hovedbok
er en samling av regnskapets hovedkontoer samlet i logisk rekkefølge. Hver og en av kontoene har en debetside og en kreditside, summen av debet skal være lik summen av kredit og debet minus kredit skal alltid være null, komma null!

Reskontro 
er en underspesifikasjon av hovedboken. Reskontro viser spesifikasjon av fakturaer og betalinger til og fra kunder og leverandører. Enhver hovedbok vil ha en samlekonto for leverandører. Normalt vil dette være konto nr 2400 og kontoen viser summen av alle ubetalte regninger. Det må aldri registreres direkte på hovedbokskonto for reskontro. Registreringene skal komme fra underkontoer med hver eneste leverandør. 

Reskontro Eksempel: 
Det er kommet to inngående fakturaer, én fra leasingselskapet for kopimaskinen (kr 3.000) og en fra gårdeier på husleie (kr 10.000). Da opprettes to reskontroer, en for hver av leverandørene. På den første registreres leasingen med kr 3.000, på den andre kr 10.000. Begge kontoene er imidlertid ugjenkallelig styrt til konto nr 2400, slik at samlet saldo også vises med kr 13.000 som sum gjeld på 2400. I tillegg kan man se individuelle posteringer på hver og en av reskontro - kontoene for leasingselskapet og gårdeier.

Konto -kostnadssted
En konto i regnskapet er en summarisk oversikt over registreringer av samme kategori. For å oppnå en tilfredsstillende spesifikasjon, er det et krav om at kostnader skilles fra hverandre etter type. Det er derfor man oppretter separate kontoer for varekjøp, frakt, underleverandører, strøm, telefon, kontorrekvisita og bankomkostninger.
Samlet oversikt over alle kontoer kalles hovedbok. 
Se stikkord 'Hovedbok'

Utgåendefakturaer
er regninger som virksomheten selv sender ut til sine kunder for varer og tjenester som er levert. Fakturaer skal alltid registreres på reskontro. En faktura på kr 1.000 medfører i de fleste tilfeller et totalbeløp på kr 1.250 inkl moms. 
Registreres slik:
D- kundereskontro    kr 1.250
K- 3000 salg pliktig   kr 1.000
K- 2710 utg. moms   kr.   250

Salg med moms på kr 1.000 medfører med andre ord en øyeblikkelig gjeld til Skatteetaten på kr 250 !